Dec
03
2014

Friheten til å underholde en mening

Friheten til å underholde en mening og uttrykke det i tale , skrift eller bilde som er nedfelt i Verdenserklæringen , artikkel 19 , samt konvensjonen om sivile og politiske rettigheter , artikkel 19. Ytringsfriheten har nye muligheter , med spredningen av Internett i verden . På bare ett milligram av et sekund , informasjon og meninger spres til hundrevis av tusenvis av mottakere over hele verden.

DONT SHUT UP!

Generelt om ytringsfrihet

Ytringsfrihet hører sammen, bl.a. frihet mening de mest grunnleggende rettigheter og friheter i et demokratisk samfunn. Mulighet til å uttrykke sin mening og forme opinionen i ulike saker har lenge vært ansett som en viktig forutsetning for de politiske prosessene for å jobbe i en demokratisk måte. Meningsfrihet er ubegrenset, mens retten til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter kan begrenses og bør utvises under særskilt ansvar, for eksempel av hensyn til andres rettigheter og friheter. Ytringsfrihet kan forårsake skade, for eksempel ved å bli oppfattet som støtende, egge diskriminering eller vold, eller ved å avsløre opplysninger som har negative konsekvenser, enten for den enkelte eller for samfunnet som helhet. Ytringsfriheten i andre ord, visse grenser.
Hvorfor tale?
En grunnleggende ideen bak ytringsfriheten er at alle skal kunne ta del i et mangfold av meninger om alle de sakene som vi tar felles beslutninger på. Ytringsfrihet er vanligvis beskrevet som viktig for demokratiet fordi det gir informasjon som skal distribueres fritt, og derfor borgere og beslutningstakere bedre i stand til å nå informerte beslutninger. Ytringsfriheten kan også sies å spille en mer kritisk funksjon ved informerte borgere og frie medier får gode muligheter til å vurdere og gi uttrykk for sine synspunkter på hvordan den offentlige makt utøves.

Videre ytringsfrihet bidra til å bekjempe korrupsjon. Man kan også motivere ytringsfriheten på grunnlag av en demokratisk likestillingsperspektiv. En politisk regime der beslutninger tas ved flertalls blir en legitim regjering først av alle borgere har hatt muligheten til å uttrykke sine synspunkter på en bestemt sak. Videre friheten en individuell rettighet som gir den enkelte rett til å uttrykke sine synspunkter og å kommunisere med andre.

Ytringsfriheten i Grunnloven

Sverige, som de fleste andre demokratiske stater en skriftlig grunnlov. I mange land kalles en slik grunnlov for konstitueringen av vårt lands grunnlov. I Sverige vi spesielt fire forskjellige konstitusjoner, og det er i regjeringen (RF) som de grunnleggende prinsippene i den svenske regjeringsform er etablert. I de fleste demokratier, ytringsfrihet garantert i grunnloven, så også i Sverige. Alle er mot offentlige institusjoner uttrykks, dvs. ytringsfrihet, skriftlig eller bilde, eller på annen måte kommunisere informasjon og uttrykke tanker, meninger og følelser (2 Ch. 1 § RF). Instrumentet av Regjeringens portal er også det nære forholdet mellom demokratisk styring og ytringsfrihet klart formulert: ”All offentlig makt utgår fra folket. Det svenske demokratiet er basert på meningsfrihet og allmenn og lik stemmerett ”(1 Ch. 1 § RF).

Restriksjoner på ytringsfriheten?

Begrensninger av den generelle ytringsfriheten kan gjøres i vanlig lov (konstitusjonelle formen er ikke nødvendig). Evnen til å vedta slike lover er begrenset. En begrensning av bl.a. ytringsfriheten kan bare gjøres for å tilfredsstille et formål akseptabelt i et demokratisk samfunn, og må ikke gå lenger enn det som er nødvendig av hensyn til formålet som foranlediget den. Begrensningen må ikke gå så langt som å utgjøre en trussel mot den frie meningsdannelse som en av populære offentlige stiftelser. En begrensning kan ikke gjøres utelukkende på grunnlag av politisk, religiøs, kulturell eller annen oppfatning (2 Ch. 21 § annet ledd RF). Begrensninger finnes i lov f.eks i form av regler for taushetsplikt og strafferettslige bestemmelser om ærekrenkelser og oppfordring til rasehat.

Leave a Reply